onsdag 23. februar 2011

Kjære jobben til matmor


Kjære jobben til matmor.

Kan dere være så snill å ta henne tilbake? Nå har hun snart vært hjemme en uke, og vi er SLITNE!
Til vanlig sover vi til hvertfall 10 om morgenen... og vi legger oss i 10tida om kvelden også...
Men nå når matmor har ferie er alt snudd på hode... Matmor er oppe hele nettene, og bråker og plager oss... Og når vi endelig har sovnet så går det jaggu ikke mange timene før telefonen ringer.
Og da er det rett ut på tur med en gang. Rain or shine.

En annen ting er at vi må være med matmor på alt hun har lysst til å gjøre i ferien... På Søndag var vi på Sålefjell med matmor og onkel Jan. Vi gikk ei mil i marka... Og stor steglengde er ikke noe hverken jeg eller bustetrynet kan skryte på oss.
På mandag ble vi dratt med til Bukkøy for å finne geocaches. Geocaching er K-J-E-D-E-L-I-G.
Og det var beinkaldt... Igår var vi og trente agility. Eller... Jeg og matmor trente agility... Bustetrynet har tydligvis høydeskrekk og ville ikke gjøre annet enn å apportere ball. Ca 150ganger. Lite smart type.

Idag har vi heldigvis fått slappet av for matmor har vært travelt opptatt med å fjerne pels fra møbler, gulver osv siden vi får besøk imorgen.

Men for å gjøre stemningen sur har hun riktignokk truet med både dusj, kloklipp og sykkeltur.
(sistenevnte slipper vi sansynligvis siden det er snøstorm ute)

Jeg går ut ifra at dere i matmors jobb ser problemet? Vi setter veldig stor pris på at dere låner henne 5 dager i uka for å si det slik.


Trøtt hilsen fra super-Meffe (og bustetrynet).

PS: dere kan godt redusere matmors sommerferie med noen uker også!

Kake du liksom...




Matmor har jobba mye på kjøkkenet i det siste... Med baking og slikt... Og jeg er VELDIG glad i slik, men deler hun? Neida...
Det var en mager trøst da matmor kom hjem med hundekjeks-bake-sett. For det første så ble det første brettet svartbrent... for det andre så både lukta og smakte det vondt..
Det er flaks for meg at bustetrynet spiser kjeksen, slik at matmor ikke blir såra og sånn.
Dere vet... Alt går i grisen