Busteferie!

Nå har bustetrynet dratt til sørlandet sammen med Kennel hunterhawk. Og matfar jobber sprengskift i helga.

Så nå kan du tro jeg og matmor koser oss! Vi er travelt opptatt med å slite ut sofaen.

Guard-dog in training

Det er jaggu ikke små oppgaver som er pålagt en 7kg hund her i huset...

Min store oppgave om dagene er å lære bustetrynet å passe på kåken vår. Tidligere er han blitt tatt i å sove på post opptil flere ganger. Og det er slettes ikke OK.

Hvis ytterdøren står åpen, da bruker vi terassen som vaktpost. Grinden har perfekt avstand mellom pinnene slik at di akkuratt får nesen gjennom.

Etter litt tid er det lurt å strekke litt på kroppen

Men dersom man hører noe må man være raskt på post igjen.

Vaktpost nr 2 er i stuevinduet. Dette er den posten som gir best oversikt. Her ser man deler av hagen, hele innkjørselen, trappen og 2 veier som går langs eiendommen vår.

Det er viktig å sitte rett opp og ned å se fryktingytende ut.

IKKE slik som dette! Skremmer ikke pusekatter engang!

Er man lur (og jrt) trekker man ørene litt bakover slik at man hører bedre.

Typisk nybegynnerfeil... Kikker feil vei... Jeg synes jeg kunne blitt tildelt en sammarbeidpartner med litt mer mellom ørene...

Se her ja! Nå begynner det å ligne noe...

Og vips så var bustetrynet borte... for å LEKE!

Så foreløbig må jeg nok ha jobben som sikkerthetsansvarlig her i kåken alene ja...

Miss me?

På en måte er det flaks for meg at bustetrynet tvang seg inn i familien min... For da kan matmor plaga ham med utstillinger istedet for meg. Jeg synes jo utstilling er RÆVA, og blir mye heller hjemme med matfar og soler meg på terrassen, graver på tepper, spiser pølse og slapper av uten masekoppen!

Idag kom han hjem og var sååååå kjepphøy for at han hadde fått cert.

sjekk dusten

Fordelen med dette certet var vell at matmor (som synes det er sååååå big deal med en nasjonalfarget sløyfe) hadde kjøpt både leker og godis til oss.

Jeg har cert jeg også! bare så det er sagt! Neste helg drar bustetrynet til Sørlandet sammen med Maria på utstilling. Da skal jeg kose meg som enebarn igjen!

Number One

I en periode etter at bustetrynet var komt i hus var jeg seriøst bekymret for at jeg skulle miste min plassering som matmors øyesten.

Men ærligt talt... Jeg trenger ikke engang jobbe for å beholde den

1: Bustetrynet har ingen cert fra utstilling. Det har jeg. Ergo Best uten Bart!

2: Jeg spiser ikke tepper og hundesenger

3: Jeg spiser ikke matmors ulltøy

4: Jeg har fiiiiin, kort pels som ikke må nappes. Gres over en gang hver tredje måned ca :P

5: Jeg kan mange trikser! Bustetrynet kan sitte bamse and thats it

6: Jeg får ikke raseriannfall hver gang jeg ser en katt

7: Jeg kan ha på sele/dekken/kløv uten å bli paralysert

8: Jeg leker med hundeleker. Bustetrynet spiser dem!

angst

Det er ikke bare bare å ha en matmor med seprasjonsangst.

På en måte er det jo litt forståelig at hun har angst ettersom det er en ekstremt stor trygghetsfaktor for matmor å ha meg i nærheten.

Bustetrynet har også litt angst. Heldigvis for meg så finner bustetrynet og matmor trøst i hverandre.

For ærlig talt... Jeg gidder ikke sove sånn som dette alltså. Når jeg sover skal jeg ligge alene. Til nøds kan jeg bruke matmors føtter til pute

winners

Sjekk dustetrynet...

All denne utstillingsvinningen har gått han rett i skallen og han er blitt såpass fin på det at han pynter seg med menneskevalp-pynt. RIMELIG femi!
Kanskje matmor mista pokalen i hodet på ham?
Han tror liksom han er tøff siden han ble årets valp i karmøy hundeklubb, mestvinnende valp i haugesund hundeklubb og mestvinnende valp i terrierklubben rogaland.
Alle vet at valpeutstillinger bare er på liksom. Det teller ikke dritt. Derfor gidda jeg bare stille 2 ganger som valp (KUN slik at matmor skulle få litt trening).

JEG derimot ble årets hund 4 i Karmøy hundeklubb!! Det er et resultat å være stolt over med tanke på alle showdogsene med masse pels som jeg må konkurere mot!

Menneskevalp på besøk

Jeg er ikke videre begeistret for menneskevalper. De er liksom på nivå med bustetrynet. Utrolig plagsomme. De yngste er i tillegg somregel fulle i snørr og eier ikke finmotorikk. Jeg blir rett og slett kvalm.
Det må da være grenser for hva en staselig kar som meg skal måtte slite med.
Men de litt eldre menneskevalpene (næremere unghundalder) kan faktisk være ganske greie.
Det er mange av de i speideren til matmor. Men matmor har også noen søskenbarn som er rimelig greie til menneskevalper å være.
Og når menneskevalpene er greie med meg, så er jeg grei tilbake. Slik som på bildene av når jeg deler plassen min med menneskevalpen.

Det er jaggu ikke rart matmor sier jeg er verdens peneste/snilleste/søteste/tøffeste Meffe hver eneste dag.

Og til alle dere som til stadighet maser på matmor at hun begynner å dra på årene og at det er påtide å få menneskevalper: Slutt med det der!!! Jeg har godtatt at bustetrynet bor her og vil ikke ha mere "fremmedfolk" under mitt tak.