Min tid som enebarn er over.

Her en dag traff jeg og matmor en dame som ønsket å kjøpe bustetrynet.
Matmor sa nei?!
Vi burde solgt galskapen før han spiser oss ut av huset.
Vi har nå 1 teppe igjen i huset... resten ligger ute på terrassen fulle i tiss. Biabedden min måtte også fjernes ettersom den ble brukt som toalett. Bustetrynet mener nemlig det er mer praktisk å tisse og bæsje inne, enn å ta seg tid til å gå ut i hagen.
Det skal nevnes at det ene teppet vi har igjen mangler ett hjørne og har masse løse tråder. Så her er det best å passe på. Er redd for at hvis vi sovner med bustetrynet løst våkner vi med et halvt hus dagen etterpå. Han eier seriøst ikke bunn.

Ellers så graver han i den store sengen som jeg deler med matmor og matfar. Hadde han gravd like mye i hagen hadde han sansynligvis vært i Kina innen neste uke.
Jeg skal hvertfall ikke fortelle at de spiser hund i Kina.

Sånn ellers så er finværet kommet til våre kanter, og jeg og matmor hadde hagearbeid å gjøre. Jeg passet på at ikke naboens støgge katt forvilla seg inn på vår eiendom, mens matmor fjerna ugress osv i bedd. Men bustetrynet måtte blande seg inn der også... Ikke nokk med at han spise omtrent halvparten av hagejorden vi hadde... Han stakk også av med hageredskapene.

Vi løper om kapp i hagen og akkuratt på dette bildet ser det ut som om jeg taper... Noe som selvfølgelig bare er tull.

Dette er vell det vi kan kalle ett uheldig bilde av bustetrynet (som da selvfølgelig må ut på bloggen)

Og selvfølgelig tisser han ikke i sin egen seng nei... Her ligger jeg og har hverken seng eller tepper til å ligge på, mens han ligger i senga si og godter seg. Hadde ikke senga vært på størrelse med ett frimerke hadde jeg tatt den selv. Men muskuløse karer som meg passer enkelt og greit ikke inn i den senga.